#322 Validate your pain


Your pain is real.

Don't give up, just because others don't understand.

Maybe you will never get the explanations or the validation that you need from others, and why should you waste your life waiting? Start by validating yourself. Listen to your body, validate yourself and care for yourself. It has to start there.

10 comments:

  1. Hei Anna, så deg på Frokost-TV og syns du var utrolig inspirerende. Har selv vært myyye plaget revmatisk etc. med det det fører med seg når det tar mange år før en blir trodd. Jeg har samme tanke som deg, jeg vil være frisk! Det er hardt arbeid hver dag, men det går fint. Lykke til videre med både jobb, kjæreste, bok og hus (",)
    Klem fra Karin

    ReplyDelete
  2. Så deg på frokost-tv. Jeg er veldig enig i uttalelsen ; smerte er ikke farlig!!! Jeg har heller ikke vært hos noen behandler som har klart å gjøre meg smertefri, men alle har sine ideer. Alle disse ideene har jeg da satt sammen til mitt eget!.... Jeg klarer meg, jeg jobber 100% (dog med noen sykemeldingperider når ting topper seg) og tar meg av to barn og mann, jeg har vondt _HVER ENESTE DAG! MEN jeg kan gå og puster med mine egne lunger, bruker jeg å si. Stå på , tror absolutt du er på rett vei ;)...

    Klem fra Bobbeline

    ReplyDelete
  3. Hei!
    Jeg så også tv reportasjen;veldig inspirerende. Jeg har også smerter hver eneste dag og natt. Men det er som du sier ikke farlig og en må ta tak i smertene selv og gjøre ting selv for å leve det livet som en selv ønsker å leve.
    Qigong og meditasjon er "ting" jeg har funnet fram til sammen med fere ting ellers som jeg må gjøre for å leve det livet jeg lever
    Lykke til videre.Klem fra LillKarin

    ReplyDelete
  4. Så deg på God Morgen Norge. Har lest litt ii bloggen din her, og for en utrolig flott kilde til inspirasjon! Du må ha lagt ned utrolig mye arbeid i dette! Takk! Velformulert og morsom er du og :-)

    Selv er jeg ikke en slik som klarer å leve så bra med kronisk sykdom. - Ble litt glad da du sa du for fem år siden ville blitt provosert over "deg i dag". For selv om jeg suger til meg all slik "lær å leve" informasjon, i håp om at noe en dag skal være noe jeg kan klare, så ender det som regel med at jeg blir helt tung i armene og tenker at "lett å si hvis du har det så bra". Mange råd om å tenke positivt føler jeg er så "grunne". Jeg kan jo late som om jeg er frisk, eller blir frisk, men jeg minnes jo stadig på at det faktisk(?)(!)ikke er slik det er. Allikevel er det jo det jeg som menneske, sykt eller friskt, lengter etter. Å knekke koden på hvordan ikke bare holde ut, men hvordan leve godt!

    Det jeg blir veldig nysgjerrig på, er jo hvordan du kom fra å bli provosert som du
    sa, til å være så *leteretterriktigord* trygg og åpen og levende?

    Er det noen av punktene i dine 365 du tenker er særlig viktig for deg i forhold til dette å "tåle" alle oppfordringer/hentydninger/osv om å være positiv og "ignorere" nedsatt funksjonsevne?

    Gleder meg til å lese boka di!

    ReplyDelete
  5. Hei!! Tusen takk Karin, Anonym og LillKarin for kjempehyggelige meldinger og at dere deler deres tanker om å leve med smerter.

    Hope, så flott at du synes bloggen er inspirerende!!

    Ja jeg har lagt ned mye tid på dette, det begynte litt som en påminnelse for meg selv når jeg hadde en dårlig smerteperiode: "Jeg må huske at det er mye jeg kan gjøre for å ha mindre smerte..." så begynte jeg å skrive. Det har vært veldig interessant å bli klar over hvor mye jeg faktisk gjør hele tiden for å leve med smertene.

    Ja, for 5 år sia ville jeg blitt veldig provosert over folk som "meg idag". Jeg tror jeg trengte å gi opp kampen, synke til bunnen og virkelig sørge over sykdommen min og hva den hadde ført til, før jeg kunne begynne å rekonstruere livet mitt på nye vilkår. Det var et veldig viktig vendepunkt. Jeg har skrevet litt om det i disse bloggpostene:

    http://365painfreedays.blogspot.com/2010/02/35-break-your-denial.html

    http://365painfreedays.blogspot.com/2010/02/42-reach-bottom.html

    http://365painfreedays.blogspot.com/2010/02/49-grieve.html

    På en måte var det som om jeg rømte fra de negative følelsene, og det hjalp jo ikke i det hele tatt. De ble ikke borte bare fordi jeg latet som de ikke var der!

    Å late som man er frisk (har prøvd det også) funker en begrenset tid, men man sliter seg jo helt ut på det og blir bare enda mer tappet enn før.

    Om å tåle andres oppfordringer og stå i sin egen sannhet skrev jeg litt her:

    http://365painfreedays.blogspot.com/2010/10/295-have-selective-hearing.html

    Håper det hjelper som en inngangsport til bloggen!

    :) anna

    ReplyDelete
  6. Anna!
    Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, og for linkene og utdypingene! De er bokmerket og lest. - Og ligger nå til marinering i hjerte og hjerne ;-)

    Når jeg leser det du skriver, så ser jeg en annen dybde i prosessen, valgene og
    metodene enn mye (alt?) annet jeg har lest og hørt om mestring. Det virker realistisk. Det beroliger og oppmuntrer meg :-)

    Jeg er nesten litt i sjokk, det har vært en kjemperar oppdagelse, å finne "mestringsråd" som ikke bare får meg til å bli kvalm av avmakt. Kanskje jeg rett og slett er klar for å se meg litt grundig om her på bunnen, og sparke i fra etterhvert?

    ReplyDelete
  7. Hei Anna! Så deg på God morgen Norge igår. En flott historie du har å fortelle med hvordan du har klart å bygge deg opp! Sterk og tøff du! Måtte smile når du sa du ikke hadde likt sånne som deg for 5 år siden...kan lett kjenne igjen den tanken. Har noe fysiske ting i dagliglivet selv men ikke på ekstremt nivå, heldigvis, så jeg lever fint med det, men godt med gode råd om hvordan leve et friskere liv!!! :) Forresten grublet jeg meg nesten i hjel da jeg så deg på tv....kjente deg igjen og litt av det du sa men kunne ikke huske fra hvor.... Men vi gikk på Ex.phil hos Sissel sammen! ;) Ønsker deg en flott fremtid. Gleder meg til å lese boka di og lykke til videre! Klem fra Elise

    ReplyDelete
  8. Hope, det gjør meg virkelig glad å høre.
    Prosessen med å komme til bunns i sin egen sykdom og akseptere livet som det har blitt tar lang tid, men i min erfaring hjelper det ikke å slåss mot den eller å prøve å høre på alle gode råd og gjøre alting riktig. Noen ting må man bare gå gjennom for seg selv og finne ut av på sin egen måte. Det er som regel mye mindre farlig enn vi tror å kjenne på sorgen. Når jeg jobbet med det fikk jeg høre at "det er ikke noe der inne som kan skade deg", og "det kommer ikke mer enn du tåler å takle av gangen". Det hjalp meg veldig.

    Elise! Så hyggelig å høre fra deg:) Har gode minner fra høsten på Ex Phil! Klem fra meg

    ReplyDelete
  9. Kjære Anna!
    Det var virkelig inspirerende og oppmuntrende å se deg på God Morgen Norge i går! Dette var akkurat det jeg trengte nå :-)
    Har bestilt boken din og gleder meg til å lese den samt følge bloggen din framover. Tusen hjertlig takk!

    ReplyDelete
  10. T-Bird, tusen takk for hyggelig tilbakemelding!

    Skal love deg jeg var nervøs før det TV intervjuet, så veldig glad for at jeg fikk sagt noe nyttig;) Ser du har en skikkelig gledesfylt blogg du også! God helg fra Anna:)

    ReplyDelete